Godt nytt år!

60 tusen innlegg ble delt i Jodacare i 2021. Det å dele bilder, historier og hendelser mellom pårørende, ansatte og brukeren selv gir stor verdi i hverdagen. Samfunnet vårt trenger at vi samarbeider og pårørende bidrar i dette arbeidet. For pårørende til unge eller voksne med utviklingshemming så er hverdagen ofte tung med mye usikkerhet og administrative oppgaver, når de får fine oppdateringer fra dagtilbudet eller fra skolen om at deres aller kjæreste har det fint og at dagen er god kan skuldrene senkes og livet leves.

For dette nye friske året ønsker jeg at dere som bruker Jodacare skal føle trygghet for at vi gjør alt vi kan for dere! Trenger du hjelp til å invitere flere i nettverket eller ønsker at vi snakker med andre tjenesteytere i kommunen så si i fra!

Hvordan gi tillit, trygghet og trivsel på jobb?

Ifølge veileder for gode omsorgstjenester for personer med utviklingshemninger, skal kommunen tilrettelegge for at kommunikasjon, samspill og relasjoner er på plass.

Er dette er på plass på ditt arbeidssted?

Savner du et digitalt verktøy som skaper mulighet for læring og mestring, og som viser livskvalitet for tjenestemottaker?

Jodacare er en digital løsning for samhandling mellom alle som trenger daglig informasjon. Du kan logge seg inn via en hjemmeside eller via en app på mobilen. Derfra kan du dele og se hverdagsøyeblikk, beskjeder og kalender mellom pårørende og tjenesteytere.

Jobber du tverrfaglig?

Kunne du tenkt du å ha full oversikt over alt arbeid rundt tjenestemottaker? Savner du å se all informasjonsdeling som er samlet på et sted i stedet for å ha kontaktbøker ol, for å nå konkrete mål som kommer frem en individuell plan?

Jodacare er en digital kommunikasjonsløsning for samhandling mellom alle som trenger daglig informasjon, via en digital plattform. Du kan logge seg inn via en hjemmeside, eller via en app på mobilen. Derfra kan du bl.a dele og se hverdagsøyeblikk, beskjeder og kalender mellom pårørende og alle tjenesteytere.

Eldrebølgen er her – løp!

Da jeg startet Jodacare for 5 år siden snakket vi om eldrebølgen som kommer. Vi var alle klar over at det skjer og det er ikke en fantasi eller en mulighet. Dette er dagens realitet og det er vi som er yngre som må hjelpe til når de eldre trenger støtte. Dere som jobber i omsorgsyrker eller er ledere i kommunen ser allerede i dag at det er for mye å gjøre, for liten tid og for få hender. Vi andre som har full jobb og barn i skolealder, -vi gjør så godt vi kan for våre foreldre og besteforeldre, men ser at tiden ikke strekker til.

Tenk på det – at i 1936 var det historisk lavt fødselsår. Dette året ble det født under 40 000 personer i Norge. Det er disse førkrigskullene som i dag fyller eldreomsorgen og arbeidstrykket for helsetjenesten er relativt lavt sett i forhold til hva som kommer. I 1947 ble det født nær 70 000 i Norge og flesteparten av disse er i dag friske 73 åringer, men som om få år vil ha et behov for nær en dobling av dagens omsorg. Hvem skal gi denne omsorgen; Roboter, apper, droner eller kanskje smartklokker? Sannsynligvis vil vi ha mye ny teknologi å forholde oss til i årene som kommer. Uansett teknologi så vil vi behøve mennesker, både til å styre robotene, men også til fysisk kontakt og gjøremål. Det må bli et samspill mellom de profesjonelle i helsetjenesten og de pårørende.

I Asker og Bærum bor det i dag 10 000 personer over 80 år, i løpet av de neste 30 år økes dette tallet til 28 000, altså nesten en tredobling. Allerede i 2027 vil vi se en kraftig økning pga etterkrigsbarna. Vi vil først se en liten nedgang pga lave fødselstall under krigen for så å få en rask økning når etterkrigskullene kommer samtidig inn i 80 årene.

De fleste vil fortsatt ønske å bo hjemme, men med behov for hjelp og støtte. Denne støtten kommer først og fremst fra døtre og sønner som ser at det er et økende behov for deres hjelp og omsorg. Barna til etterkrigskullene er nå midt i arbeidslivet med egne barn og ungdom i huset. De er i en tidsklemme det var vanskelig å se for seg for et par tiår siden. Denne generasjonen må ta vare på både sine barn og sine foreldre. Selv vil jeg sannsynligvis gå av med pensjon i 2042, da jeg er 72 år. Hvordan vil det bli for meg? Hvem skal gi meg den støtten jeg trenger? Blir det mine to barn som da sikkert er midt i sine egne tidsklemmer? Blir det som vi håper har de begge fått sine familier og hvor de alle sammen jobber som sykepleier i hjemmetjenesten (!). Skal vi fortsette som i dag må mange flere ungdommer velge seg sykepleieryrket, ellers går det ikke. Det er rett og slett ikke nok folk til å ta seg av oss.

Hva gjør vi så?

Det gjøres mye innovasjon i helsesektoren. Det har vært en boom i piloter, tester, innovasjonspartnerskap og prosjekter.  NÅ er det tid for handling! Vi som er en del av helsenæringen må ta saken i egne hender for at vår fremtid skal se noenlunde lys ut.

Jodacare har sørget for god samhandling mellom pårørende og helsepersonell siden 2016. Vi har levert denne teknologien til ansatte og pårørende og med kommunene som kunder. Det ligger i kommunens mandat å gi god omsorg til den som har fått et vedtak om støtte. Hva er så omsorg? Omsorg er å ta vare på og å bry seg om noen. Når du viser omsorg for en person bryr du deg om hvordan vedkommende har det, og du prøver å gjøre det beste for ham eller henne. Det er vanlig å skille mellom naturlig og profesjonell omsorg. Ekte omsorg forutsetter empati og for å kunne være empatisk trenger man informasjon og kommunikasjon. Ergo, kommunene må på banen nå å få til en bedre kommunikasjon mellom den profesjonelle delen av omsorgen og den naturlige.

Både Asker og Bærum kommuner har begge vært med på innovasjonen rundt Jodacare. De har også testet Jodacare i ulike stadier i utviklingen av produktet. Ingen av kommunene er i dag kunder. Det er selvfølgelig hyggelig å få klapp på skulderen for godt gründerskap, men det gir ikke økonomi til vekst i selskapet og ei heller gir det god samhandling mellom pårørende og ansatte. Nå er selskapet Jodacare i den situasjonen at deres ansatte har måttet finne andre jobber for å få opprettholde et normalt liv i mangel på omsetning. Jodacare lever for de hundrevis av brukere vi har i dag, men uten at kommuner tør å satse så kan vi ikke vokse.

Det er ikke meningen at samfunnet alene skal ta vare på deg når du blir gammel, men for å kunne dele på oppgaven må vi snakke sammen!

Kilder: fagartikkel i NDLA, Trond Halvorsen, forsker SINTEF,

 https://www.sintef.no/alle-ansatte/ansatt/?empid=5033

https://www.dagensmedisin.no/artikler/2020/09/02/eldrebolgen--og-de-ufodtes-dal/

Med mor på sykehus

Denne påska ble annerledes for mange av oss, for min familie også.

Til vanlig bor min mor i en omsorgsbolig i kommunen, denne påska ble annerledes både fordi vi ikke kunne besøke henne pga pandemien, men også på grunn av at hun var uheldig og fikk et lårhalsbrudd. Å få være vitne til profesjonaliteten i helsetjenesten var betryggende for meg som pårørende. Alle visste nøyaktig hva de skulle gjøre, både i forhold til smittevern og smertebehandling for mamma. Min mor har demens, hun forstår det som blir fortalt henne, men hun glemmer det som er sagt med det samme. Det betyr at alle rundt henne må være omsorgsfulle i sin kommunikasjon med henne. Alt gikk bra for mamma, hun ble testet for korona og fikk heldig vis et negativt svar, hun ble operert og tatt godt vare på og er nå tilbake i omsorgsboligen etter kun 4 døgn.

Grunnen til at jeg skriver dette nå er at underveis så ble mamma flyttet fra ambulanse til akuttmottak og videre til isolasjon, fra isolasjon til kirurgisk sengepost, derfra til ortopedisk sengepost, derfra til nytt sykehus for operasjon, derfra til oppvåkning og derfra til ny sengepost før hun ble sendt i ambulanse tilbake til omsorgsboligen. Underveis var det ingen som visste hvem mamma var, annet enn hva hun heter, hva som er galt med henne, og medisinsk informasjon. Det var én pleier som spurte meg på telefon hva mamma liker å spise, om hun pleide å spise selv, eller om hun like å lese. Én pleier.

Derfor har vi nå utvidet Jodabook til å inneholde akkurat det som mamma ville trengt om hun ble innlagt igjen. Jodabook vil fortelle en hver pleier hva som er viktig for mamma, hva hun liker, at hun pleier å spise helt selv, at hun er glad i ukeblader. I tillegg til hvem hun er og hvor hun kommer fra, og hvem som er i familien hennes annet enn meg som er nærmeste pårørende. Med Jodabook på eget nettbrett med eget 4G sim kort, kan pasienter ta med seg “seg selv” til sykehuset. Pleiere kan se hvem pasienten er sånn egentlig, og de kan hjelpe pasienten å kontaktet familien sin på video.