Mellom 20 og 25 ulike pleiere var innom mamma i løpet av to uker.

Alle ukjente for henne. Hun, ukjent for dem.

Det var da jeg forstod at vi alle trengte å vite mer om hverandre.

Da hun flyttet i omsorgsbolig ble hverdagen tryggere. Åtte beboere, fjorten ansatte. Men for meg var hun på mange måter lenger unna enn noen gang — hun var dårligere, og vanskeligere å nå.

Det var da JodaCare ble viktig. De som jobbet med henne visste hvem hun var da hun flyttet inn. Og jeg fikk en virkelig kontakt med menneskene rundt henne.

Det er det JodaCare er laget for.

Slik ser det ut når det fungerer:

Min glemsomme mamma ringer og sier at hun ikke har fått besøk i dag. «JODA!» sier jeg, og forteller det jeg har lest i JodaCare om dagen hennes. «Du har hatt besøk av Petter fra hjemmetjenesten. Han har laget kjøttkaker til middag for deg.» «Å ja», sier mamma, og husker at han var der.

— Kristil Erla Haland, grunnlegger og daglig leder, JodaCare

Tre mennesker som aldri var i samme rom — likevel til stede for hverandre.