Er avstanden for stor?
I vårt arbeid med Jodacare opplever vi å få høre mange historier og opplevelser fra både pårørende og ansatte i omsorgstjenesten. Det er spesielt møtet mellom de to gruppene med omsorgsgivere som er temaet. Mange beskriver at de opplever en avstand til den andre gruppen, enten man er pårørende eller ansatt.
Ansatte beskriver at det ikke har vært nok fokus på hvordan de skal håndtere kontakt med pårørende under opplæring og utdanning. Derfor varierer det fra sted til sted hvilke holdninger og rutiner man har til kontakt med de pårørende. Noen steder oppleves pårørende mest som krevende og masete. Ansatte opplever kanskje at den eneste kontakten de har med pårørende er når de er misfornøyde med noe.
Pårørende beskriver at de gjerne kjenner det godt på kroppen om de blir møtt med holdninger om at de er masete og krevende. Flere beskriver at det er ikke det å være pårørende til en som behøver omsorg som sliter dem ut, men møtet med systemet rundt dem.
God kommunikasjon gir mindre avstand
Andre steder har ansatte og pårørende oppnådd et godt og tett samarbeid. Vi tror at hemmeligheten bak dette er å ha god kommunikasjon. Pårørende som kan oppleves som masete, trenger ofte bare mer informasjon. De er kanskje bekymret og frustrert. Om de pårørende i større grad blir involvert i omsorgen vil i større grad kunne være en ressurs.
På den andre siden vil mer dagligdags informasjon fra de ansatte kunne gi pårørende et bedre inntrykk av hvilken god jobb som faktisk gjøres. De får da muligheten til å rose de ansatte for denne innsatsen. Det blir altså ikke bare kontakt ved negative hendelser.
Med Jodacare ønsker vi å forbedre kommunikasjonen mellom ansatte og pårørende. Ved å gjøre dette håper vi å redusere avstanden mellom disse to gruppene med omsorgsgivere. De er alle involverte i livet til den samme personen, og bør kunne samarbeide for å gi best mulig omsorg.
