Kjenn min historie og du vet hvem jeg er

Tilbakemeldingen fra undersøkelsen Helseetaten i Oslo har gjort blant beboere og deres pårørende i botilbud var: Det er viktig at de ansatte kjenner beboer godt. De må også ha en genuin interesse for beboer og være nysgjerrige på å lære mer. 

Det er altså viktig at Lise, som er ansatt, har kunnskap om hvem Petter er som menneske. Lise må vite noe om hvilke interesser Petter har, hva han liker, hva han ikke liker og hvem Petter liker å tilbringe tid sammen med. Dette gjør at de to kan ha bedre samtaler, og Lise kan støtte Petter slik at han får så gode dager som mulig. 

Skal Lise få muligheten til å gi Petter så individuell omsorg som mulig må hun derimot ha muligheten til å få slik kunnskap. Om Lise er vikar er det ikke sikkert hun har tiden som skal til for å oppnå denne kunnskapen. Om Petter mangler språk er det også vanskelig for han å dele dette selv.

LivsHistorie gir informasjon

I slike situasjoner er Lise avhengig av andre ressurser. Informasjon fra kollegaer og pårørende kan være en god metode. I en hektisk arbeidshverdag kan det derimot bli mindre tid til slike samtaler. Da kan det være god hjelp å ha en “LivsHistorie” om Petter tilgjengelig. Slik kan vikarer som Lise har muligheten til å gi han den støtten han fortjener fra dag en. 

I Jodacare tilbyr vi en funksjon som heter Livshistorie.  Her kan man fylle inn informasjon om livet og interessene til den som mottar omsorg. Siden løsningen vår er digital kan historien enkelt oppdateres ved behov. Den er alltid tilgjengelig for de som trenger tilgang til den. Slik ønsker vi å bidra til mer personlig og verdig omsorg. 

Forrige
Forrige

Hva ønsker familien seg?

Neste
Neste

Pårørende fortjener bedre