Synlige pleiere gir økt tillit

Hver gang jeg besøker bestefar på sykehjemmet sitter han alene i den samme stolen. Han virker trist. Om jeg spør han om hva han har gjort den siste tiden svarer han “ingenting”. Det er vanskelig for meg å vite om han snakker sant, eller om han har glemt. Når jeg går blir han blir sittende i den samme stolen. Jeg kjenner meg trist og frustrert. 

Sykepleien skriver i artikkelen “Pårørende er en ressurs som trenger støtte” om hvor viktig det er å støtte og inkludere pårørende til personer med demens. Et funn er at de pårørende har tillit til pleierne de møter som viser omsorg til dem man er glad i. Spesielt om de opplever at pleierne gir det lille ekstra. Kanskje har de hatt tid til å følge bestefar på en liten tur, eller tatt en kopp kaffe sammen. 

De gode øyeblikkene forsvinner

Disse øyeblikkene forsvinner ofte i dag, og deles ikke med familien med mindre de også er til stede. Jeg snakket en gang med en pleier som hadde tatt med seg en 90 år gammel mann på epleslang. Han hadde virkelig lyst opp og storkost seg. Pleieren dro på ferie samme dag, og rakk aldri å fortelle den morsomme historien til familien. 

Det er lett å bli misfornøyd om man ser bestefar alene i den samme stolen hver gang man er på besøk. Det er lett å miste tillit om man aldri hører om de øyeblikkene hvor det gis ekstra omsorg. Pleierne, og den fantastiske jobben de ofte gjør, blir usynlige.

En synlig omsorg

Å gjøre omsorgen mer synlig vil ha flere heldige effekter: De pårørende vil kjenne seg tryggere og roligere når de vet at den de er glad i har det bra. Pleierne vil få muligheten til å vise fram den gode jobben de gjør, og få tilbakemeldinger på dette. Med økt tillit vil det også bli enklere for de pårørende å bli en ressurs i omsorgen til sine kjære. 

Vi i Jodacare ønsker å gjøre omsorgen mer synlig ved å åpne opp for bedre kommunikasjon mellom helsepersonell og pårørende. Dette tror vi på sikt vil være med på å bygge den tilliten det kreves for å være sammen om omsorgen.

Forrige
Forrige

En ny kommunikasjonsbok

Neste
Neste

Kjenner du min historie?