Fra kontaktbok til ingenting

Fokuset på personvern er riktig og viktig, men hva skjer når frykten for personvernet går ut over helse og verdighet?

Gjennom vårt arbeid med JodaCare får vi høre mange historier om kommunikasjon. Mange har over lang tid vært frustrerte og misfornøyde med hvordan kommunikasjonen har foregått mellom ansatte og familien til de som mottar tjenester. Det fortelles om samarbeid som ikke fungerer optimalt på grunn misforståelser, og beskjeder som ikke når frem til rett person til rett tid.

For mange har boka vært eneste løsning for kommunikasjon. Den skriftlige kontaktboka for beskjeder og hverdagsinformasjon om hovedpersonen. Boka som bare kan leses når man har den i hånden. Kanskje bor du langt unna, og får ikke besøkt sønnen din på en stund. Kanskje er datteren din på avlastning annenhver uke. Da blir ventetiden på boka veldig lang.

Det hender også at boka forsvinner. Da kan mye verdifull informasjon gå tapt.

Boka har allikevel vært beste alternativ for mange i flere år. Derimot har flere opplevd at boka har blitt tatt fra dem på grunn av sikkerhet og personvern. Ansatte blir så redde for å bryte taushetsplikten at de velger å heller dele minst mulig med familien. Familien står frustrert igjen med bekymring for sine kjære. Den røde tråden forsvinner i hverdagen for den som mottar omsorg. Dette er uverdig.

Det er riktig at boka ikke er et sikkert verktøy for kommunikasjon. Det er derimot ikke riktig at man ikke skal kunne ha en god dialog mellom alle de ulike omsorgsgiverne som tar seg av samme person. Så istedenfor å lukke alle former for kommunikasjon i frykt for personvern, bør man ta i bruk nye, sikre verktøy for dialog og samarbeid.

JodaCare leverer en slik sikker, digital kommunikasjonsløsning som kan erstatte den skriftlige kontaktboka. I snart tre år har vi levert vår løsning, og sett hvordan vi ikke bare erstatter boka, men gir merverdi med funksjoner som bildedeling, livshistorie og kalender. Historiene om kommunikasjon fra våre brukere er fremdeles mange, men nå er de heldigvis positive og gode. 

Ensomhet er ikke bra for helsa

Har omgangskretsen din betydning for hvor god helse du får?

God helse er avgjørende for livskvalitet, men en studie fra OsloMet viser blant annet at mulighetene for god helse er avhengig av den sosiale situasjonen. Målet har vært å øke forståelsen av sosiale helseforskjeller og hvilke årsaker som ligger bak.

Ensomhet sies å bety det å oppleve et savn av ønsket kontakt med andre. Den som er ensom, har mindre kontakt med andre eller dårligere innhold i kontakten enn han eller hun ønsker. Det kan dreie seg om å ha noen å snakke med eller gjøre aktiviteter sammen med, som gjør at man unngår å føle seg ensom.

Det er blitt forsket på kvaliteten på nettverket og hva relasjonene gir en. Handler det om de litt mer overfladiske relasjonene på sosiale medier, eller er det relasjoner som gir deg konkret praktisk støtte eller hjelp?

Hvilken rolle det sosiale nettverket har, sier noe om helseforskjellene og hvorvidt det beskytter mot ensomhet. Det kan dreie seg om å ha noen å snakke med eller gjøre aktiviteter sammen med. Sosiale relasjoner gir tilgang til ressurser, for eksempel noen som kjenner til noen og vet hvor du kan henvende deg hvis du trenger hjelp eller kontakt.

Jodacare mener kvaliteten på det sosiale nettverket er viktig og har stor betydning for både helse og livskvalitet. Omfanget av nettverket har også en positiv innvirkning, men det er sammensetningen av nettverket vi mener er det viktigste og ikke minst det å ha ulike relasjoner å støtte seg til dersom ensomheten merkes. 

Som en digital kommunikasjonsplattform ønsker Jodacare å hjelpe til med å styrke det sosiale nettverket rundt alle mennesker ved å gi dem mulighet til å dele sin hverdag og kommunisere med hverandre på tvers av alle roller tilknyttet det nettverket man er an del av. Dette kan være med på å skape trygghet, økt livskvalitet, bidra til god helse og ikke minst føre til mindre ensomhet.

Del de fine øyeblikkene!

Humor foran hukommelse!

Normalt er det stille rundt frokostbordet på Sagenehjemmet, men da klokkeklovnene kom på besøk, ble det riktig så livlig.

Men hvem er egentlig disse klokkeklovnene?
Klokkeklovnene startet opp i 2010, og har mange klovner som besøker sykehjem og mennesker med demens rundt omkring i Norge, som de gjorde en fredag formiddag på Sagenehjemmet. Deres mål er nemlig å fremme glede og forbedre livskvaliteten til mennesker som lever med en demenssykdom. 

Demens gjør det vanskeligere å få kontakt med omgivelsene. For pårørende og helsepersonell er det vanskelig å finne aktiviteter som oppleves som gode positive opplevelser. For personer med demens kan fellesunderholdning og aktiviteter oppleves som støyende, forvirrende og slitsomt. Eldre mennesker med demens trenger å bli sett i sin egen opplevelsesverden. Når ord og tale ikke lenger fungerer som før kan det være godt å møte noen som kommuniserer på andre måter, står det på hjemmesiden til klovnene. 

– Vi er her for å skape gode øyeblikk mellom beboerne og oss, forteller de.

Under besøket på Sagenehjemmet blir de fort enige om at både hu mor og ikke minst humor, er noe av det viktigste i livet. Uansett hvor man er i livet.

– Er du en ekte mann, klovnen? Eller kanskje en ektemann? lurer en av damene på, som selv bekrefter at hun i hvert fall er en ekte kvinne.

Det blir latter, smårappe meldinger hit og dit, og ikke minst veldig hyggelig. Dette er jo et klart tegn på at selv om man ikke husker alt så godt lenger, betyr det på ingen måte at man ikke har humor!

Til felles med klokkeklovnene, har Jodacare stor respekt for de eldres livsvisdom, og ønsker at de skal komme i førersetet. Med denne type tilnærming, vil det som oppfattes som «feil» blir i denne verden endret til «suksess». Frykt, uro og forvirring hos eldre med demens blir forandret til lettelse, glede og trygghet. 

Et sitat fra en av beboerne til de besøkene klovnene på Sagenehjemmet vi synes var så fint: «Du, så kjempefin stemme du har, og myke hender har du også. Det er så fint å holde noen i hånden».

Det handler om å sammen skape det gode øyeblikket og den gode opplevelsen i hverdagen. Dette er noe vi i Jodacare ønsker å bidra til, i likhet med klokkeklovnene. Vi vil tørre å påstå at latter og glede forlenger livet og skaper en god hverdag for de eldre! 

Jodacare lanserer innlogging med IDporten!

Det er så mye spennende som skjer når solen kan ta skikkelig tak, snøen smelter og blåveisen titter så vidt opp!

Vi har jobbet hardt det siste året for å få gjort Jodacare enda bedre. Vi har byttet hele grunnmuren som gjør at du kan føle deg helt trygg på at all data blir behandlet godt og sikkert. 

Det som dere vil oppleve aller først er at innloggingen er blitt enklere og sikrere ved at dere bruker BankID via ID-Porten. Det betyr at det vil være helt sikkert at det er du som logger deg på som deg og dine personopplysninger blir godt ivaretatt og beskyttet.

Jodacare har per i dag brukere i over 30 kommuner i hele Norge. Vi ønsker at alle skal få gleden av vårt fantastiske verktøy og samtidig få en opplevelse av høy kvalitet og sikkerhet. 

Innlogging med ID-Porten er en av de første store endringene som dere nå vil se og oppleve i Jodacare og vil bli lansert tirsdag 9 april klokken 10.00.  Dette betyr at vår tidligere innloggingsløsning med brukernavn (e-postadresse) og passord utgår etter dette tidspunktet. 

Slik fungerer vanlig BankID

Med vanlig BankID identifiserer du deg gjennom å bruke fødselsnummer sammen med en kodebrikke, sikkerhetskort eller engangskode på SMS, samt det personlige passordet du har valgt for å få tilgang til din BankID.  

Slik fungerer BankID på mobil

Selv om du har vanlig BankID, anbefaler vi at du også skaffer deg BankID på mobil. Med BankID på mobil blir det enda enklere å identifisere deg fordi du slipper kodebrikken. 

Med BankID på mobil er din BankID lagret på mobilens sim-kort. For å logge på med BankID på mobil skriver du inn mobilnummer, fødselsdato og en selvvalgt pinkode. 

Jodacare ønsker å gjøre vår innloggingstjeneste mest mulig smertefritt for alle. Skulle det oppstå noen problemer eller har dere noen spørsmål rundt dette, ikke nøl med å ta kontakt på e-post: post@jodacare.com

Er avstanden for stor?

I vårt arbeid med Jodacare opplever vi å få høre mange historier og opplevelser fra både pårørende og ansatte i omsorgstjenesten. Det er spesielt møtet mellom de to gruppene med omsorgsgivere som er temaet. Mange beskriver at de opplever en avstand til den andre gruppen, enten man er pårørende eller ansatt. 

Ansatte beskriver at det ikke har vært nok fokus på hvordan de skal håndtere kontakt med pårørende under opplæring og utdanning. Derfor varierer det fra sted til sted hvilke holdninger og rutiner man har til kontakt med de pårørende. Noen steder oppleves pårørende mest som krevende og masete. Ansatte opplever kanskje at den eneste kontakten de har med pårørende er når de er misfornøyde med noe. 

Pårørende beskriver at de gjerne kjenner det godt på kroppen om de blir møtt med holdninger om at de er masete og krevende. Flere beskriver at det er ikke det å være pårørende til en som behøver omsorg som sliter dem ut, men møtet med systemet rundt dem.

God kommunikasjon gir mindre avstand

Andre steder har ansatte og pårørende oppnådd et godt og tett samarbeid. Vi tror at hemmeligheten bak dette er å ha god kommunikasjon. Pårørende som kan oppleves som masete, trenger ofte bare mer informasjon. De er kanskje bekymret og frustrert. Om de pårørende i større grad blir involvert i omsorgen vil i større grad kunne være en ressurs. 

På den andre siden vil mer dagligdags informasjon fra de ansatte kunne gi pårørende et bedre inntrykk av hvilken god jobb som faktisk gjøres. De får da muligheten til å rose de ansatte for denne innsatsen. Det blir altså ikke bare kontakt ved negative hendelser. 

Med Jodacare ønsker vi å forbedre kommunikasjonen mellom ansatte og pårørende. Ved å gjøre dette håper vi å redusere avstanden mellom disse to gruppene med omsorgsgivere. De er alle involverte i livet til den samme personen, og bør kunne samarbeide for å gi best mulig omsorg. 

Hvor går grensen?

I dagens digitale samfunn er vi ofte vant til å kommunisere med mennesker vi omgås via sosiale medier og chat. Men kan egentlig helsepersonell bli venner med pasienter på Facebook? Skal man kunne chatte med pårørende via sosiale medier? 

Sommeren 2019 skriver Sykepleien en veldig interessant artikkel om denne problemstillingen under tittelen “Digital dømmekraft er et tema du bør diskutere med dine kolleger”. Her kommer det fram at en undersøkelse fra 2012 viser at bare halvparten av sykepleiere har drøftet hvordan de bør bruke sosiale medier. Da kan det fort oppstå gråsoner. Kanskje får man en venneforespørsel fra en pasient man har en ekstra god tone med. Eller kanskje en pårørende har et spørsmål, og syns det er lettere å sende deg en melding direkte på Messenger. Det kan være vanskelig å avvise slike henvendelser, og vite hva som egentlig er greit i forhold til taushetsplikten.  

Vi har alle rett til å kunne ha et privatliv utenfor jobbsammenheng, og mange er aktive med å dele denne private siden av livet sitt på sosiale medier. Bilder fra helgens bytur med venner, likerklikk på siden til politikere man følger eller diskusjoner i kommentarfelt er ting deler med venner i sosiale medier. Mange kommer tett på hverandre i møtet mellom helsepersonell og tjenestemottaker, men hører all denne informasjonen hjemme i denne relasjonen? 

De fleste sosiale medier vi bruker i dag er ikke sikre nok til å brukes i kommunikasjon mellom helsepersonell, pårørende og mottakere av helsetjenester. Om en sosial plattform er gratis å bruke er det ikke fordi de som eier systemet er greie, det er fordi det er informasjonen du legger inn i systemet er det de tjener penger på. Altså vil det å chatte med en pårørende på for eksempel Facebook si at du godtar at du deler denne informasjonen med Facebook, og den parten de eventuelt ønsker å selge denne informasjonen videre til. Her bør det altså ikke være noen tvil om hvor grensen går i forhold til regler om taushetsplikt.  

Allikevel ser vi et stadig økende behov for nettopp digital kommunikasjon i relasjonen mellom helsepersonell, pårørende og tjenestemottaker. Her er Jodacare et godt alternativ. Med et sikkerhetsnivå som sikrer taushetsplikten, og mulighet for å skille jobb og privatliv på digitale plattformer.  Dette gjør at helsetjenesten har mulighet til å henge med i dagens digitale tider, uten at de de etiske problemstillingene Sykepleien legger fram i sin artikkel oppstår.  
Kilde: https://sykepleien.no/forskning/2019/06/digital-dommekraft-er-et-tema-du-bor-diskutere-med-dine-kolleger