Hva ønsker familien seg?

Vi har lest rapporten fra den nye beboer og pårørende undersøkelsen for mennesker med utviklingshemming eller tilsvarende behov for bistand fra Helseetaten i Oslo. Her så vi flere punkter vi kjenner oss igjen i fra vårt arbeid med Jodacare. 

«Manglende møter, dialog, informasjon skaper usikkerhet for oss i forhold til ivaretakelse av vår nærstående sitt behov. Møter, en god dialog og informasjon er meget viktig i forhold til dette, hvor en kan utveksle info og meninger for å ivareta nærstående på best mulig måte.» (pårørende)

• Pårørende ønsker seg mer informasjon om sine kjære, uten å måtte be om det på forhånd. 

• Ansatte bør ha mer kunnskap om den enkelte beboer. 

• Strukturen rundt hjelpen til beboere må bli bedre. 

• Det er viktig å forbedre dialogen mellom de ansatte.  

• Pårørende ønsker seg også bedre oversikt over hvem de ansatte er, og hvem som gjør hva. 

• Beskjeder må følges opp på en god måte.

• Det må være tydeligere avtaler mellom personalet og pårørende.

«Det er for mange personer i hverdagen å forholde seg til (40-50 personer), dette gir redusert oversikt/forutsigbarhet, trygghet, det mangler et tett og nært samarbeid og gode rutiner for informasjon mellom bolig/ledelse og pårørende/verger. « (pårørende)

Muligheter med digital kommunikasjon

Dette er alle punkter som vi arbeider med å forbedre med vår digitale kommunikasjonsløsning Jodacare. Øyeblikk fra beboernes hverdag kan enkelt deles gjennom tekst og bilder i vår sikre løsning. Personlige profiler gjør at de ansatte får informasjon om den enkelte bruker, og familien vet hvem de ansatte er. Strukturen blir bedre gjennom en felles kalender, og beskjeder kan sendes og besvares på en oversiktlig måte i løsningen vår. De ansatte får også bedre dialog seg i mellom da hele sirkelen av omsorgsgivere kan inkluderes i løsningen, og alle involverte får den samme informasjonen. 

Vi har allerede god erfaring med å bruke Jodacare i boliger for mennesker med behov for støtte. Om du ønsker å lære mer om hvilke muligheter Jodacare gir for å øke kvaliteten på dialogen i disse tjenestene må du gjerne ta kontakt med oss på kristil@jodacare.no.

Kjenn min historie og du vet hvem jeg er

Tilbakemeldingen fra undersøkelsen Helseetaten i Oslo har gjort blant beboere og deres pårørende i botilbud var: Det er viktig at de ansatte kjenner beboer godt. De må også ha en genuin interesse for beboer og være nysgjerrige på å lære mer. 

Det er altså viktig at Lise, som er ansatt, har kunnskap om hvem Petter er som menneske. Lise må vite noe om hvilke interesser Petter har, hva han liker, hva han ikke liker og hvem Petter liker å tilbringe tid sammen med. Dette gjør at de to kan ha bedre samtaler, og Lise kan støtte Petter slik at han får så gode dager som mulig. 

Skal Lise få muligheten til å gi Petter så individuell omsorg som mulig må hun derimot ha muligheten til å få slik kunnskap. Om Lise er vikar er det ikke sikkert hun har tiden som skal til for å oppnå denne kunnskapen. Om Petter mangler språk er det også vanskelig for han å dele dette selv.

LivsHistorie gir informasjon

I slike situasjoner er Lise avhengig av andre ressurser. Informasjon fra kollegaer og pårørende kan være en god metode. I en hektisk arbeidshverdag kan det derimot bli mindre tid til slike samtaler. Da kan det være god hjelp å ha en “LivsHistorie” om Petter tilgjengelig. Slik kan vikarer som Lise har muligheten til å gi han den støtten han fortjener fra dag en. 

I Jodacare tilbyr vi en funksjon som heter Livshistorie.  Her kan man fylle inn informasjon om livet og interessene til den som mottar omsorg. Siden løsningen vår er digital kan historien enkelt oppdateres ved behov. Den er alltid tilgjengelig for de som trenger tilgang til den. Slik ønsker vi å bidra til mer personlig og verdig omsorg. 

Pårørende fortjener bedre

Hvordan kommuniserer dere med de pårørende i din kommune i dag? 

Det er ingen tvil om at det er viktig å ta vare på de pårørende i helsetjenesten i dag. En stor andel av alle omsorgsoppgaver gjøres av de pårørende, og uten dem stopper Omsorgs-Norge opp. Allikevel mangler mange kommuner en klar strategi på hvordan de skal ivareta de pårørendes behov.

Flere pårørende forteller at det ikke nødvendigvis bare er omsorgsoppgavene som sliter dem ut, men også møtet med kommunen kan oppleves som frustrerende. Mangel på informasjon og dårlig kommunikasjon bidrar til økt stress for en gruppe som allerede er under stort press. 

Så, når vi spør kommuner om hvordan de kommuniserer med de pårørende i dag får vi mange ulike svar: Telefonsamtaler, kontaktbøker, lapper, SMS, mail, Facebook grupper.. En fellesnevner er at kommunikasjonen gjerne skjer på flere plattformer. Det fortelles om at det ofte skjer en del misforståelser fordi viktige beskjeder blir glemt, eller ikke når fram til riktig person.

Digital løsning for bedre kommunikasjon

Derfor har vi i Jodacare laget en digital kommunikasjonsløsning for kontakt mellom helsepersonell og pårørende. Våre brukere forteller oss at det er en lettelse at all kommunikasjonen nå foregår for på et sted. Når alle nøkkelpersoner i omsorgen har tilgang til den samme informasjonen minsker muligheten for at viktige beskjeder går tapt. Det kjennes trygt. Siden informasjonen er digital er den også mer tilgjengelig. Dette kan dempe bekymring for de som er vant til å vente på beskjed i “boka”. Løsningen vår er også et sikrere alternativ til kontaktbøker som forsvinner, eller Facebook grupper med dårlig personvern. 

Om du ønsker å høre mer om hvordan dere kan forbedre kommunikasjonen med pårørende i din kommune, ta gjerne kontakt på kristil@jodacare.com. 

Med fokus å livskvalitet og identitet

Hva er det som gir deg en god dag? Hva legger du i å ha et godt liv? Et verdig liv?

Fra levekår til pleie

I en sak på sine nettsider skriver NFU om et nasjonalt tilsyn på tjenestene til voksne med utviklingshemming i 2016. De rapporterer om nedslående resultater med flere ulovlige forhold. Det trekkes blant annet fram at tjenestene for personer med utviklingshemming har gått fra fokus på gode levekår til å handle om forsvarlig pleie:

“Med tiden har pleie- og omsorgsfokuset vunnet frem, mens det å leve aktive liv og delta i samfunnets aktiviteter, synes å være nedtonet. Selvbestemmelsen synes heller ikke å være spesielt stor.”

Jens Petter Gitlesen for NFU

Menneskelige behov

Vi mennesker har flere behov enn et behov for pleie. Vi har et behov for å bli sett. Å bli hørt. Vi ønsker å kunne bestemme selv, dyrke egne interesser og føle at vi hører til. For mange innebærer dette også å kunne kjenne seg nyttig, og være en aktiv del av samfunnet vi lever i. Dette er viktige, iboende behov hos mennesker. 

Om et menneske har behov for støtte, er det viktig at de får nok mennesker rundt seg som kan hjelpe dem med å dekke disse behovene. Disse hjelperne må igjen få den støtten de behøver til å kunne gi god hjelp. De behøver informasjon som gir de muligheten til å gi personlig oppfølging, og de må ha en tett dialog med hverandre slik at alle drar i samme retning.

Digital dialog

Vi i Jodacare jobber for å bedre dialogen mellom de ulike omsorgsgiverne til personer med utviklingshemming. Med vår digitale kontaktbok kan både bolig, skole, dagtilbud, arbeidstrening og familien ha en felles plattform hvor de deler informasjon og organiserer seg sammen. Vi har også laget en versjon av løsningen vår, Jodabook, som  noen mennesker med utviklingshemming kan mestre selv. Sammen med Universitetet i Agder arbeider vi i prosjektet InnArbeid med å finne løsninger som skal gjøre det lettere for mennesker med utviklingshemming å være i jobb. Med dette håper vi å bidra til et bedre liv for dem og deres omsorgsgivere.

Hva deles i Jodacare?

Som ansatt i helsevesenet er det viktig at man overholder sin taushetsplikt. Det som er interessant, er at mange ansatte i helsetjenesten er usikre på hva denne taushetsplikten innebærer. I frykt for å gjøre noe galt, velger mange å heller si for lite enn for mye. Om man holder tilbake for mye informasjon, for eksempel i kommunikasjon med pårørende, kan dette derimot ha en negativ effekt. 

Mange pårørende opplever stor frustrasjon fordi de ikke får den informasjonen de trenger, og faktisk har krav på, fra de som tar seg av sine kjære. Dette kan være informasjon som er viktig å dele for at alle som er involvert i omsorgen skal kunne opptre på en forutsigbar og fin måte.

Regler for deling av hverdagsinformasjon

Når man introduserer en ny måte å kommunisere på, slik som Jodacare, er det viktig at alle kjenner seg trygge på hva de kan dele av informasjon. I Jodacare skal man ikke dele sensitive opplysninger med alle. Det er ulike rolle i Jodacare utifra hvilken stilling du har og i hvilken grad det er nødvendig å dele informasjon som kan være sensitiv. Hovedregel er at Jodacare skal brukes til å dele hverdagsinformasjon og praktiske opplysninger. Dette skjer selvfølgelig etter samtykke fra tjenestemottaker selv, eller nærmeste pårørende ved behov. Jurister i Asker kommune har satt opp noen retningslinjer for digital deling av hverdagsinformasjon med pårørende:

• Ansatt skal kunne bruke fornavn til tjenestemottaker ved kommunikasjon med pårørende (ikke id nummer eller kallenavn)

• Man skal kunne dele informasjon om daglige gjøremål

• Informasjon som allerede er kjent pårørende kan fritt deles ( for eksempel navn, aktiviteter, skole, interesser)

• Det kan deles fornavn på hvem tjenestemottakeren har gjort aktiviteter sammen med.

• Det kan gis informasjon om hvem som har deltatt på ulike aktiviteter.

• Det kan gis informasjon om hvilke aktiviteter som har blitt gjennomført.

• Det kan sendes ut generell informasjon.

• Ansatte skal kunne være kjent med fornavn og etternavn.

• Det kan gis informasjon om ansatte er syke, på ferie eller har sluttet. Det skal ikke gis informasjon om årsak.

Dette synes vi også fungerer som fine regler for god skikk og bruk i vår digitale kommunikasjonsløsning Jodacare. 

Hva er det som gjør pilotprosjekter av velferdsteknologi så utfordrene?

Som en del av min masteroppgave ved NTNUs Entreprenørskole våren 2017 benyttet jeg kvalitative metoder for å lære mer om hva som var utfordringene og suksesskriteriene for gjennomføringen av pilotprosjekter innen velferdsteknologi. Jeg snakket med aktører fra seks forskjellige pilotprosjekter, og fikk lære om erfaringer fra både kommune og leverandør i hvert prosjekt.

PILOTSYKEN

En utfordring flere av respondentene blant leverandørene trakk frem var det at de opplevde at de måtte gjennomføre samme pilotprosjekt flere ganger med ulike kommuner, noe som er svært ressurskrevende. Kommunene på sin side opplevde at flere leverandører ikke hadde nok innsikt i hvordan hverdagen deres fungerte, og at leverandørene ikke forstod at ulike kommuner hadde ulike behov. 

Pilotprosjekter kan ha stor nytteverdi om de oppnår et konkret mål, som for eksempel ferdigstillelse av teknologi, eller som første ledd i en anskaffelsesprosess. Det er derimot viktig at man blir flinkere til å prioritere prosjekter som gir gjensidig gevinst for både kommune og leverandør, og at disse prosjektene blir gjennomført skikkelig. Vi må også bli flinkere til å lære av hverandres pilotprosjekter:

FUNN

• Planlegging: Halvparten av respondentene svarte at om de skulle gjort noe annerledes ville det vært å bruke mer tid på å planlegge prosjektet. Flere av leverandørene opplevde også at de ikke hadde vært involvert i planleggingen i det hele tatt. 

• Sprikende forventninger: Flere respondenter opplevde at det hadde vært ulike forventninger til hva som var målet med prosjektet. Det kunne være at leverandøren ikke leverte på det tekniske nivået kommunen hadde forventet, eller at leverandøren hadde forventninger til en anskaffelse ved endt prosjekt.

• Teknologiske utfordringer: Samtlige prosjekter opplevde tekniske utfordringer underveis, men det hadde svært forskjellig innvirkning på prosjektets fremgang. Kommunikasjon fra leverandøren ble trukket fram som et viktig suksesskriterium i slike situasjoner.  

• Manglende ressurser: Flere av respondentene ønsket i etterkant at de hadde satt av flere menneskelige ressurser til å lede prosjektet. Det ble også trukket frem at det var viktig å involvere IKT avdelingen så tidlig som mulig. 

• Kommunikasjon: Det ble trukket frem som en suksessfaktor i flere av prosjektene at det hadde vært en tett og uformell dialog, og hvor viktig det var å sette av tid til fysiske møter. 

• Involvering av sluttbrukere: I flere av prosjektene savnet leverandøren å kunne ha en tettere dialog med sluttbrukerne av teknologien underveis, og ikke bare prosjektansvarlig i kommunen. 

• Opplæring: I flere prosjekt ble det trukket fram at opplæringen var svært viktig, selv om teknologien var enkel å bruke. Opplæringen handlet vel så mye som å motivere til bruk av teknologien. 

• Videreføring: Det manglet en konkret plan for videreføring av prosjektet hos de aller fleste pilotprosjektene som ble intervjuet. Dette førte til at prosessen virket rotete for noen, og i noen av prosjektene fortsatte bare leverandøren å levere teknologien uten at prosjektet noen gang ble avsluttet. Det ble også trukket frem at de ansvarlige for prosjektet fra kommunen sin side ikke nødvendigvis ble involvert i en eventuell anskaffelsesprosess.

ANBEFALINGER

• Samarbeid: For at begge parter skal få en god opplevelse av prosjektet er det viktig å samarbeide om planleggingen. Begge parter kan ha verdifull erfaring og innsikt som det er verdt å ta med seg.

• Forventningsavklaring: Som en del av planleggingsarbeidet vil det være viktig at partene sammen går igjennom hva som er målet med prosjektet for begge parter. Dette vil gjøre det lettere å vurdere hvilke ressurser og aktiviteter som må legges ned i prosjektet for at det skal kunne regnes som en suksess. 

• Vær åpne om utfordringer: Ærlig dialog fra leverandøren ble trukket fram som en viktig suksessfaktor i de prosjektene som opplevde tekniske utfordringer. Om leverandøren er åpen om utfordringene og hva som gjøres for å løse dem bygges tillit til kommunen. 

• Involver flere: Det er sårbart å være avhengig av ildsjeler for å drive prosjektene fremover. Sørg for at det er nok menneskelige ressurser tilgjengelig for å drive prosjektet fremover, og at det er frikjøpt nok tid til å gjøre jobben som trengs. Involver IKT avdelingen eller andre viktige avdelinger så tidlig som mulig.

• Tett dialog: Ved å holde en tett og uformell dialog sikrer man optimal læring og godt samarbeid underveis i prosjektet. Dette blir lettere å gjennomføre om det settes av tid til enkelte fysiske møter. 

• Lær mest mulig av sluttbrukere: Det er hos sluttbrukerne av teknologien den viktige foregår. Få med representanter fra sluttbrukerne allerede i planleggingsfasen. Sørg for at både leverandør og kommune får tilgang til den viktige læringen man får fra disse testpersonene underveis. 

• Prioriter opplæring: Sørg for å sette av god tid til opplæring. Det er viktig å bruke denne tiden for å skape trygghet og motivere sluttbrukerne av teknologien. Det er også mange tilbakemeldinger man kan få allerede under opplæring. 

• Legg en plan for videreføring: Det bør foreligge en konkret plan for videreføring av prosjektet, og en eventuell anskaffelse. Om pilotprosjektet skal bidra til faktisk læring bør også involverte parter i prosjektet involveres i en senere anskaffelsesprosess.

KONKLUSJON

Basert på funnene i oppgaven vil jeg trekke frem tre viktige punkter for gjennomføring av pilotprosjekter: likeverd mellom partene, involvering av sluttbruker og kontinuitet i prosjektet. Med likeverd mellom parter menes at man må gå bort fra et kunde-leverandør forhold i pilotprosjektene. Leverandøren må kunne involveres som en likeverdig part i planlegging og gjennomføring av prosjektet. Det er også svært viktig at sluttbrukere blir tatt med under hele prosessen for å sikre at man lærer mest mulig av de som faktisk skal bruke teknologien. Avslutningsvis er det viktig at de menneskelige ressursene som har bidratt underveis i prosjektet blir hørt også i en anskaffelsesprosess, da de har det beste grunnlaget for å vurdere teknologien som har blitt utprøvd. Setter vi mer fokus på dette kan vi komme et steg nærmere en kur mot pilotsyken.

Skrevet av: Line Federley Kirkemo