Synlige pleiere gir økt tillit

Hver gang jeg besøker bestefar på sykehjemmet sitter han alene i den samme stolen. Han virker trist. Om jeg spør han om hva han har gjort den siste tiden svarer han “ingenting”. Det er vanskelig for meg å vite om han snakker sant, eller om han har glemt. Når jeg går blir han blir sittende i den samme stolen. Jeg kjenner meg trist og frustrert. 

Sykepleien skriver i artikkelen “Pårørende er en ressurs som trenger støtte” om hvor viktig det er å støtte og inkludere pårørende til personer med demens. Et funn er at de pårørende har tillit til pleierne de møter som viser omsorg til dem man er glad i. Spesielt om de opplever at pleierne gir det lille ekstra. Kanskje har de hatt tid til å følge bestefar på en liten tur, eller tatt en kopp kaffe sammen. 

De gode øyeblikkene forsvinner

Disse øyeblikkene forsvinner ofte i dag, og deles ikke med familien med mindre de også er til stede. Jeg snakket en gang med en pleier som hadde tatt med seg en 90 år gammel mann på epleslang. Han hadde virkelig lyst opp og storkost seg. Pleieren dro på ferie samme dag, og rakk aldri å fortelle den morsomme historien til familien. 

Det er lett å bli misfornøyd om man ser bestefar alene i den samme stolen hver gang man er på besøk. Det er lett å miste tillit om man aldri hører om de øyeblikkene hvor det gis ekstra omsorg. Pleierne, og den fantastiske jobben de ofte gjør, blir usynlige.

En synlig omsorg

Å gjøre omsorgen mer synlig vil ha flere heldige effekter: De pårørende vil kjenne seg tryggere og roligere når de vet at den de er glad i har det bra. Pleierne vil få muligheten til å vise fram den gode jobben de gjør, og få tilbakemeldinger på dette. Med økt tillit vil det også bli enklere for de pårørende å bli en ressurs i omsorgen til sine kjære. 

Vi i Jodacare ønsker å gjøre omsorgen mer synlig ved å åpne opp for bedre kommunikasjon mellom helsepersonell og pårørende. Dette tror vi på sikt vil være med på å bygge den tilliten det kreves for å være sammen om omsorgen.

Kjenner du min historie?

Minner er en viktig del av identiteten til oss mennesker. Minner fra oppveksten, familien vår og interessene våre er alle med på å danne hvem vi er som person. Minnene forteller historien vår. Men hva skjer om disse minnene begynner å glippe?

Familien er en viktig ressurs

For personer med kognitiv svikt er gjerne familien den viktigste kilden til deres personlige historie. De har vært med på mye av reisen, og blir dermed en viktig ressurs i omsorgen. 

Familiens kunnskap er viktig å bevare også når for eksempel hjemmetjenesten tar over mer av den daglige omsorgen. Det er viktig at de ansatte har kjennskap til dem de besøker også utover diagnoser og tiltak. De må vite om det er noe Gamlemor ikke liker før de serverer henne mat. Om det er noen samtaleemner som er vanskelige. Hvilke radioprogrammer hun liker å høre på.

Gir bedre omsorg

Slik informasjon gjør det enklere å gi bedre omsorg. Det skaper ro både for den som mottar omsorg og deres familie. Nå blir deres historie og identitet ivaretatt. Dette bidrar til økt menneskeverd for en sårbar gruppe mennesker.

Dette behøver ikke være vanskelig å få til. Informasjonen må bare deles. Familien må få muligheten til å involvere seg i omsorgen som gis sine kjære. Slik kan vi sørge for at identiteten blir bevart selv om minnene begynner å glippe. 

Når vi er flere om omsorgen

Når vi er flere om omsorgen er det viktig at kommunikasjonen flyter godt. I dag brukes det stort sett telefoner, e-poster, gule lapper og skriftlige kontaktbøker for å kommunisere mellom familien og helsepersonell. Med en digital kontaktbok åpner det seg derimot nye muligheter for enkel og verdifull kommunikasjon:

Gi beskjed: Har regnjakken blitt igjen på dagsenteret? Er det tomt for shampoo? Hvem følger til tannlegen neste uke? Med korte beskjeder og muligheter for raske svar kan vi lettere være sammen om omsorgen. Så slipper vi å bruke tid på lange telefonsamtaler, misforståelser og gule lapper som forsvinner.  

Del bilder: Skjedde det noe hyggelig i dag? Da kan det være fint å dele et bilde av dette. Så vet alle hva som har skjedd, og vi kan snakke om det neste gang vi er på besøk. Bilder skaper også fine minner som det kan være fint å se på sammen senere. 

Legg besøk i kalenderen: Det er veldig koselig med besøk av familien. Det kan være lurt å legge disse besøkene i en felles kalender slik at alle ikke kommer på samme dag. Skal vi reise bort sammen er det også fint å sette opp dette i kalenderen, for da slipper vi misforståelser og bomturer.  

Ta vare på identiteten: Identiteten vår skapes av vår livshistorie og minner. Om denne livshistorien er tilgjengelig også for helsepersonellet kan de lettere gi personlig omsorg. Personlig omsorg som bevarer identiteten og menneskeverdet. 

Det er dette vi ønsker å oppnå med løsningen vår JodaCare. Vi ønsker at flest mulig mennesker skal kunne få glede av bedre kommunikasjon i omsorgen. Dette tror vi at vil skape roligere og mer forutsigbare dager for familien, helsepersonell og de som får omsorg.

En digital kommunikasjonsbok

Når vi er flere om omsorgen er det viktig at kommunikasjonen flyter godt mellom alle parter. Rundt en person med utviklingshemming kan dette være familien, bolig, dagsenter, skole og jobb som skal koordinere seg for å gi best mulig støtte. I dag skjer derimot mye av kommunikasjonen nokså tilfeldig: i møter, på telefon, på gule lapper og i kontaktbøker. Da er det vanskelig for alle involverte å holde seg oppdatert. 

Hvor er den røde jakken til Petter blitt av? Hvem følger han til tannlegen neste uke? Hadde Petter en fin dag på jobb i går? Hvorfor har ingen gitt meg beskjed om at dagsenteret var stengt i dag?

Å nøste opp i løse tråder tar tid. Å finne svaret på bare et av de overnevnte spørsmålene kan kreve flere telefonsamtaler å finne ut av, for man er så mange om omsorgen. Dermed kan det skje flere misforståelser, viktige beskjeder kan forsvinne og mangel på informasjon fører til bekymring. Dette blir frustrerende i lengden.

Da er det fint om all kommunikasjonen kan foregå på samme sted. I en felles digital kontaktbok vet alle at skolen har vært på tur i dag, at dagsenteret er stengt på fredag og at Petter skal hjem til mamma i helgen. Dette gjør det lettere for de ulike omsorgsgiverne å samarbeide. Dette samarbeidet er viktig for å gi Petter muligheten å delta i arbeidsliv eller skole. Ikke minst kjennes det trygt og forutsigbart for Petter at alle vet hva som skjer i livet hans. Det er dette vi ønsker å oppnå med Jodacare. 

Hele omsorgssirkelen må med

Jeg vil at du skal hilse på Sara. Hun er 11 år gammel, og har behov for oppfølging og omsorg i hverdagen. Sara går på skolen, på tirsdager spiller hun basketball og på torsdager er det malegruppe. Annenhver uke bor hun i en avlastningsbolig. Sara mangler noe språk, og det er vanskelig for henne å kommunisere med foreldrene og personalet som tar seg av henne. God dialog mellom de ulike menneskene i Sara sitt liv er viktig, men i dag fungerer ikke dette alltid like bra.

Kommunikasjonen i dag skjer gjerne sporadisk. Det er gule lapper, det er tilfeldige telefonsamtaler og det skrives i kontaktboka som ligger i sekken til Sara. En konsekvens av dette er at viktige beskjeder går tapt, og det oppstår misforståelser. Sara sitter igjen med flere forskjellige grupper med omsorgsgivere, og de har alle veldig forskjellig informasjon om henne. Familien vet hvordan hun har det hjemme, og skolen vet hvordan hun hadde det på klassetur.

En helhetlig dialog

Da vi lagde vår digitale kontaktbok var målet å bedre dialogen mellom familien og helsepersonellet. Det vi fort lærte var at det var vel så verdifull at alle de andre involverte partene i Sara sitt liv også fikk delta i Jodacare. Hele omsorgssirkelen må med: avlastning, familien, skole, dagtilbud og basketballtreneren. Først da kan man oppnå en helhetlig dialog. Når Sara kommer hjem fra skolen vet foreldrene at hun hygget seg med bestevenninnen i storefri. På avlastningen kan de sammen se på bilder av hva Sara har laget på malegruppa. Slik kan Sara oppleve trygghet og forutsigbarhet i hverdagen.

God dialog øker involveringen

Den dagen min mor og far blir eldre, og kanskje behøver hjelp, ønsker jeg å være der for dem. Jeg ønsker å bidra i omsorgen rundt dem, og være en aktiv del av livene deres. Da trenger jeg å samarbeide med helsepersonellet. Om foreldrene mine selv ikke kan dele hva som skjer med dem, trenger jeg en god dialog med de ansatte. 

Om man er pårørende til noen som glemmer er det lett at det oppstår en avstand når helsepersonell blir involvert. Man har ikke lenger kontrollen over de dagligdagse hendelsene i sin kjæres liv. Har mamma spist? Har hun hatt en fin dag? Er det noe hun trenger som jeg kan handle inn? 

Uten denne informasjonen er det vanskelig å bidra. Om man derimot vet at Gamlemor ikke spiste frokost, kan man passe på å servere mat når man er på besøk senere den dagen. Vet man at det er tomt for brød kan man handle inn. Har man sett bilder av at Gamlemor var på tur med dagsenteret kan det være fint å snakke med henne om dette. Om man vet at man har noe konkret å snakke er det også enklere å plukke opp telefonen for en prat, eller komme på et ekstra kaffebesøk.

Bedre dialog gjør det enklere å involvere seg

Mer informasjon bidrar til at de pårørende kan involvere seg mer i omsorgen rundt sine kjære. Vi i Jodacare vet at pårørende er en viktig ressurs, og jobber derfor med å skape en god dialog mellom dem og helsepersonell. Ved å gjøre dette tror vi at omsorgen vil bli enda bedre.