Ros gir bedre dager
Husker du forrige gang du fikk ros av en kollega? Eller kanskje det var en kunde som ga deg skryt for god service? Vi kan nok alle kjenne oss igjen i hvor godt det er å få ros og anerkjennelse for den jobben vi gjør. Det å bli sett for det harde arbeidet man legger ned vil for de fleste mennesker fungere nærmest som et drivstoff. Ros og anerkjennelse gir også motivasjon til å fortsette å gjøre en god innsats.
De gode historiene
Det er ikke til å stikke under en stol at eldreomsorg og helsepersonell ofte får negativ omtale i media. Det vi derimot ønsker er muligheten til å trekke fram alle de fantastiske, positive historiene vi hører så lite om. For de finnes, i aller høyeste grad!
Som den gangen da familien Kristil fikk se bilder av sin mor på Henie Onstads kunstmuseum, lykkelig i oppmerksomhet mot Nikolai Astrup sitt maleri Midtsommernatt. Det var støttekontakten som hadde vært på tur med henne. Så godt for familien til fru Håland å få gi støttekontakten ros for opplevelsen!
Både gjennom min erfaring som ferievikar i hjemmetjenesten og som markedsansvarlig i Jodacare har jeg møtt mange flotte mennesker som gir omsorg. Mennesker som virkelig brenner for jobben sin, og som ofte gjør det lille ekstra for å skape bedre dager for dem de tar seg av. Jeg har hørt mange hjertevarme historier, men mange av disse historiene er det for få som hører noe om. De når blant annet ikke alltid fram til de som kanskje trenger å høre disse historiene mest, nemlig pasientens familie.
Muligheten til å gi ros
Familien får altså ikke alltid innsikt i den gode jobben helsepersonell gjør. Kanskje sitter Gamlefar i den samme stolen hver gang de kommer og besøker han på sykehjemmet. Det ser litt stusselig ut. Det familien derimot ikke vet er at det bare for en time siden var en musiker innom, og Gamlefar danset lykkelig med en av de ansatte.
På den andre siden er det også mange pårørende som gjør en solid innsats for sine kjære. De behøver også å bli sett, og å bli anerkjent for all omsorgen de gir.
Å gi hverandre mer informasjon om hva som foregår gir en muligheten til å rose hverandre. Dette mener vi i Jodacare vil bidra til å skape bedre dager for de som jobber hardt for å gi andre mennesker gode dager. Det fortjener de.
En knagg for gode samtaler
Nå når en høytid nærmer seg, og vi er nok mange som gleder oss til familieselskaper og besøk. Å tilbringe tid med familie handler for mange om å ha gode samtaler. Samtaler som ofte dreier seg om hva det er som har skjedd siden sist, eller deling av felles minner.
Det kan derimot være en utfordring om et familiemedlem har problemer med hukommelsen. Praten flyter kanskje ikke like godt, og barnebarna til Gamlemor går etterhvert tom for gode samtaleemner. Gamlemor på sin side syns situasjonen er krevende da hun alltid har vært en sosial og snakkesalig person, men merker nå at hun sliter med å henge med.
En knagg
Her kan det være godt å ha en knagg å hekte seg på. Vet barnebarna at det var julekonsert på sykehjemmet til Gamlemor for et par dager siden kan de spørre henne om hun hadde det fint på konsert. Kanskje de til og med har et bilde fra konserten som de kan se på sammen. Istedenfor å bare spørre Gamlemor om hva hun har gjort i det siste, hvor hun fort må kjenne på at hun ikke husker, har hun nå fått en knagg. En knagg som gir henne gode samtaler med de hun er glad i.
Jodacare ønsker nettopp å være denne knaggen som gir slike gode samtaler. Ved å kunne dele bilder og historier vil man kunne dele flere minner, og skape verdige stunder for personer med demens eller ulike utviklingshemminger og deres pårørende.
Hvem er hvem?
Line Kirkemo forteller: Tidligere sommere har jeg vært hjemme hos noens foreldre eller besteforeldre nesten hver eneste dag som en del av min jobb i hjemmetjenesten. Jeg og de jeg besøkte har hatt gode samtaler, og tok kanskje en kopp kaffe sammen. Var det fint vær satt vi ute en stund, og hadde jeg ekstra tid kunne vi ta oss en tur rundt i nabolaget. Jeg kunne være den siste Gamlemor snakket med før hun la seg, eller den første hun så da hun våknet.
Men, alt familien hennes kjenner meg som er en signatur i kontaktboken. At jeg heter Line, og at jeg skriver løkkeskrift. Det samme gjelder mitt kjennskap til familien til Gamlemor. De er også ofte bare signaturer i en kontaktbok, eller et bilde på en kommode.
Er ikke dette litt rart?
Om et familiemedlem mottar helsetjenester er det ofte mange nye mennesker å forholde seg til. Da er det naturlig å bli litt nysgjerrig. Hvem er denne Siri som jobber i boligen og som tar med seg sønnen min Petter på tur hver onsdag? Det kan være hyggelig å vite litt mer om de som nå er blitt en viktig del av Petter sitt liv. På samme måte kan det være fint for personalet å vite mer om familien til Petter.
Når en ikke kjenner hverandre blir det fort et skille mellom de to gruppene med omsorgsgivere: familien og helsepersonellet. Dette kan skape forvirring for Petter. Om Petter heller blir møtt med et samlet team rundt seg opplever han kanskje en mer helhetlig hverdag. Mamma kjenner Siri. Siri kjenner mamma. Det kjennes trygt.
Men, det er ikke alltid Petter klarer å være bindeleddet mellom familien og helsepersonellet selv. Da kan det være godt med en hjelpende hånd. I Jodacare kan man fylle inn personlige profiler til både Petter, Siri og mamma med bilder og tekst. Da kan man raskt få et innblikk i hvem som er hvem, og dermed bidra til tryggere rammer for Petter.
-Line
Det du vil vite m dagen til Sara
Å tilbringe tid med familie handler for mange om å ha gode samtaler. Samtaler som ofte dreier seg om hva det er som har skjedd siden sist, eller deling av felles minner.
Dette kan derimot være utfordrende om et familiemedlem har problemer med hukommelsen eller mangler språk. Praten flyter kanskje ikke like godt, og familien til Sara går etterhvert tom for gode samtaleemner. Sara på sin side syns situasjonen er krevende fordi hun så gjerne vil delta i praten med resten av familien.
Her kan det være godt å ha en knagg å hekte seg på. Vet søsknene at det var karneval på boligen til Sara for et par dager siden kan de spørre henne om hva hun kledde seg ut som. Kanskje de til og med har et bilde av kostymet som de kan se på sammen. Istedenfor å bare spørre Sara om hva hun har gjort i det siste, som kan være vanskelig for henne å svare på fordi hun ikke husker eller klarer å forklare det, har alle nå fått en knagg. En knagg som gir dem bedre samtaler.
Jodacare ønsker nettopp å være denne knaggen som gir slike gode samtaler. Ved å kunne dele bilder og historier vil man kunne dele flere minner, og skape verdige stunder for personer med ulike utviklingshemminger og deres familie.
Bedre samarbeid gir mer fornøyde pårørende
I beboer- og pårørendeundersøkelsen for sykehjem som Helseetaten i Oslo kommune har gjennomført for 2016 var det mange spennende funn. Kanskje spesielt interessant lesing var det for oss under temaet “Kommunikasjon og samarbeid mellom beboere, pårørende og personalet”.
“De kan bli bedre på kommunikasjon. Noen må ta ansvar og sørge for at alle som er på jobb får beskjeder og leser informasjon som er skrevet i boka” – Pårørende
Tydelige ønsker
I undersøkelsen kommer de pårørende med noen tydelige ønsker til forbedringer:
De ønsker mer informasjon om hvordan deres nære har det og hvilke aktiviteter de deltar på i det daglige. Denne informasjonen vil de ha uoppfordret.
Noen opplever også at det er vanskelig å komme i kontakt med sykehjemmet når de ringer.
Beskjeder fra pårørende glemmes eller blir ikke formidlet videre til resten av personalet.
De pårørende ønsker å oftere bli spurt til råds om omsorgen som gis deres nære. Det er jo tross alt de som kjenner dem best.
Et interessant funn i undersøkelsen var at de pårørende som opplever at samarbeidet med sykehjemmet fungerer bra, også scorer høyt på hvor trygge de er på at sine kjære blir godt tatt hånd om, hvilken tillit de har til de ansattes kompetanse og opplevelsen av at de blir involvert i omsorgen til sine kjære. Undersøkelsen viser også at de sykehjemmene som har mest fornøyde pårørende er de som jobber aktivt med å informere og involvere de pårørende.
Men dette er vel egentlig ikke så rart?
Får du som pårørende et bilde som viser hva Gamlemor har gjort i dag er det lettere å kjenne deg trygg på at hun blir tatt godt vare på. Har du en hyppig dialog med de ansatte kjenner du deg sikker på deres kompetanse. Har du muligheten til å dele livshistorien til Gamlemor er du trygg på at de ansatte ser henne for den hun er, og vet at de kan bruke din kunnskap som ressurs i hennes omsorg.
Vi i Jodacare mener at digital kommunikasjon er en spennende løsning for å bedre kommunikasjonen og samarbeidet mellom de pårørende og sykehjemmet. Dette vinner alle på. De pårørende slipper å engste seg for sine nærmeste, og sykehjemmet opplever mer fornøyde pårørende. Og viktigst av alt: Gamlemor opplever en større trygghet og ro da omsorgen rundt henne blir mer sammenhengende.
En ny kommunikasjonsbok
Om man har et familiemedlem som bor i bolig eller mottar tilbud fra kommuen er ikke kontaktboka et ukjent fenomen. I dag er det ikke uvanlig at personalet fyller inn beskjeder om beboerne i en skriftlig kontaktbok.
Dette gjør de for at familien kan oppdatere seg på hva som skjer med beboere, som for eksempel Petter, i det daglige. Petter mangler kanskje språk, og klarer ikke selv å dele mye informasjon med familien sin. Oppdateringer i boka gjør at familien kan føle seg trygge på at han blir tatt godt hånd om i hverdagen
Noen utfordringer
En utfordringer er derimot at boka alltid befinner seg i sekken til Petter. Familien kan dermed bare lese seg opp på beskjeder når de er på besøk.Dette er jo ikke alltid en mulighet. Det kan fort gå lang tid hvor familien ikke vet hva som foregår hos Petter. Kanskje er de på ferie og bekymrer seg mye. Kanskje de skulle hatt en beskjed før de kom på besøk neste gang. Da blir det å kommunisere med skriftlig kontaktbok litt kronglete.
En liten, skriftlig bok kan også lett forsvinne. Petter skal kanskje på dagsenter eller på arbeidstrening. I all pakking og reising er det ikke alltid lett å holde styr på hvor kontaktboka ble av. Dette kan være uheldig da det ligger opplysninger i boka som ikke skal deles med hvem som helst.
Ferdig med boka
At boka brukes i dag er likevel forståelig. Dette har vært den beste løsningen så langt. Med Jodacare åpnes derimot muligheten for å gjøre boka digital. Ved å kunne dele meldinger og bilder digitalt gjør vi boka lettere tilgjengelig, mer dynamisk og tryggere. Vår første pilotkunde, Rosselandsveien bolig for unge psykisk utviklingshemmede i Songdalen kommune, kunne bare etter et par måneder med Jodacare fortelle at de var ferdige med å bruke skriftlige kontaktbøker. Det syns vi er helt fantastisk!
